Første opphold på Svalbard er over og i 10 dager har jeg bodd på Brakke 9 i Nybyen.
Nybyen er ikke så ny som navnet skulle tilsi, men var bygd med nærhet til gruvene i fjellene rundt Longyearbyen. I og rundt Longyearbyen ligger det 7 gruver, men i dag er det bare gruve 7 som drives - mest for å holde liv i byens kullkraftverk - og hovedparten av kullgruvedriften til Store Norske Spitsbergen Grubekompani (SNSG) foregår i dag i Svea. Tiden da gruveslusken bodde på brakker i Nybyen er altså forbi og i dag er det derfor først og fremst studenter som okkuperer brakkene.
Sentrum av Longyearbyen slik vi kjenner det i dag har altså kommet til i ettertid, og en gåtur fra Nybyen til sentrumsfeltet tar omlag 30 minutter. Som regel er dette 30 minutter med deilig frisk luft, men når været viser seg fra den noe mer ublide kanten (hvilket det ofte gjør) kan denne lille rusleturen bli en liten ekspedisjon! Da er gode klær et pluss.
 Snøfokk mot Huset |
 Bente, my partner in crime - en plass inni der... |
Nybyen under Sarkofagen og Longyearbreen
På Svalbard leker man ikke mørketid - for å si det sånn. Mørketida i Tromsø blekner i sammenligning og er vel mer for en grå sommerdag å regne. Bildet over er tatt omtrent på det lyseste tidspunktet på dagen, og dette er "bare" i slutten av november.
Men hvorfor i alle dager skal en vordende farmasøyt skrive masteroppgave på Svalbard?
Jeg har vært så heldig at jeg får lov til å studere legemiddelforurensing i miljøet, og på Svalbard skal jeg lete etter SSRI'er - det vil si Selective Serotonin Reuptake Inhibitors, eller selektive serotonin reopptakshemmere om du vil - på populært det noe misvisende "lykkepiller". Enkelte har spurt hvorfor jeg skal lete etter antidepressiva på Svalbard som tross alt har en nokså selektert befolkning. Man blir ikke boende på Svalbard dersom man er deprimert vil enkelte hevde. Sannheten er vel at SSRI'er også brukes på Svalbard, om enn ikke i like stort omfang som på fastlands-Norge. De har tidligere vært funnet i Adventfjorden, og med den nye, flotte metoden min (som forhåpentligvis snart vil fungere) håper jeg å kunne påvise enda fler.
Oppholdet denne gangen ble først og fremst brukt til å få ordnet alle formaliteter i forhold til UNIS (de er det ikke få av), og å få hentet sjøvannsprøver. Etter mye om og men og kontra på kontraen fikk vi til slutt kommet oss ut på Adventfjorden i den 50 fot store sjarken Viking Explorer. Vi fikk hentet våre 70 liter sjøvann og resten av dagene gikk med til prøveopparbeidelse og ekstraksjon av prøvene.
Longyearbyen sett fra Viking Explorer på Adventfjorden
70 liter vann tar ikke lang tid å hente med vår fantastisk pumpe. Bente pumper og Kåre hjelper til!
4. januar er jeg igjen på plass i Longyearbyen. Da venter ei ukes langt sikkerhetskurs, og forhåpentligvis andre sprell.
Stay tuned - som det heter på godt norsk!